Levende religion
HVORDAN VISER GLOBALE FORHOLD IGJEN I LOKAL, RELIGIØS PRAKSIS?
På hvilke måter kommer mangfoldet i religiøs praksis til uttrykk i Norge i dag – og hvordan kom slikt mangfold til uttrykk tidligere?
Levende religion utforsker aktuelle trender innen religionsforskningen, som globalisering, religiøs praksis og hverdagsreligion gjennom å se på lokale, religiøse manifestasjoner.
Med Rogaland og særlig Stavanger-regionen som «sted», dekker artikkelforfatterne historiske hendelser og nåtidige trender, som viser hvordan religion og spiritualitet lever, reiser og er i stadig endring gjennom menneskers praksis og erfaring.
Boken er redigert av Anne Kalvig, førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger og Anna Rebecca Solevåg, førsteamanuensis i Det nye testamentet ved Misjonshøgskolen i Stavanger. De er tilknyttet UiS- og MHS-forskningssamarbeidet «Religion, kultur og globalisering».
Blant kapittelforfatterne er biskop i Stavanger bispedømme, Erling J. Pettersen, og flere toneangivende forskere innen historie, religionsvitenskap, teologi, antropologi og religions- didaktikk. Forskerne har tilhold ved Universitetet i Stavanger, Misjonshøgskolen i Stavanger, Stavanger universitetssjukehus og Stavanger bispedømme.
Levende religion er rikt illustrert, i hovedsak med fotografier tatt av Asbjørn Jensen.
Utdrag fra redaktørenes innledning:
RELIGIØS PRAKSIS SOM GLOKALT FENOMEN
av Anne Kalvig og Anna Rebecca Solevåg
-Hva skyldes det at Norges mest populære salme, «Navnet Jesus», har melodi fra Zululand? Zululand er et område i Sør-Afrika, som var Det Norske Misjonsselskaps første misjonsland. Salmen er imidlertid skrevet av salmedikter og offiser i Frelsesarmeen David Welander (1896-1967). Han fikk høre melodien sommeren 1922, da frelsesarmé-misjonærer i Zululand besøkte Norge og framførte zulusanger. Welander ble begeistret for de vakre melodiene, og året etter hadde han «Navnet Jesus» klar. Sangen spredte seg raskt fra Frelsesarmeen til alle landets kristne forsamlinger. I 1995 kåret TV 2s seere salmen til «tidenes salme», i 1999 gikk sangen til topps som «århundrets bedehussang» på Bedehussangfestivalen på Ørje, og i 2005 kåret P1s radiolyttere «Navnet Jesus» igjen til «århundrets salme». En salme med utgangspunkt i en internasjonal, evangelisk bevegelse, tonesatt av sangskatten fra Zululand, sunget i bedehus, forsamlingshus, kirker og skoler, oversatt til en rekke språk, blant annet japansk, og av medienes seere og lyttere kåret til landets kjæreste salme – dette er levende religion og religiøs praksis mellom det globale og det lokale.
Salmeeksempelet viser blant annet hvordan religion kan være noe som uttrykkes gjennom sang og stemmebruk. Et slikt sanselig uttrykk forteller oss ikke nødvendigvis noe om hvilke trosholdninger, stemninger, motivasjoner og eventuelle handlinger som følger eller ikke følger sangen og fremførelsen. Men religion som et mangfoldig, menneskelig uttrykk, som ofte beveger seg over store avstander i tid og rom og praktiseres under ganske ulike betingelser, blir tydelig gjennom «Navnet Jesus». Den appellen «sanselig» religion og tradisjon kan ha, kom for øvrig tydelig fram ved NRK2s «sakte-tv»-suksess «Salmeboka minutt for minutt» i 2014 – 2,2 millioner nordmenn var innom sendingen i de 60 timene den varte.
Religion kan forståes på mange måter, og i denne boka ønsker vi å nærme oss fenomenet gjennom ord som levende, praksis, globalt og lokalt. Vi ser på religiøs praksis og på religiøse uttrykk som noe som kommuniseres, som kan vandre over avstander og som nedfelles på visse plasser og i visse jordsmonn og blir en del av menneskers hverdagsliv. I dag kaller vi gjerne utvekslingen og flyten av menneskelig kultur, av folk, varer og teknologi, for globalisering.
Å «gjøre» religion i Rogaland
Med religiøs praksis tematiserer vi at religion er noe som må «gjøres» for å eksistere, enten praksisene finner sted i dag eller er dokumenterte fra historien. For å kunne observere religiøs praksis som realitet eller avtrykk, må den lokaliseres. I denne boka er stedet religion blir levd ut – konteksten – Rogaland, med et tyngdepunkt i Stavangerregionen. Religionssynet som forbinder de ulike bidragene som følger, handler om at religion finner sted og levendegjøres av virkelige mennesker, og altså ikke eksisterer som en over-empirisk størrelse «i seg selv». Her skiller vi med andre ord mellom religiøse aktørers mulige (selv) forståelse, og en religionsfaglig forståelse. Med Rogaland som geografisk grense for vår religionsutforskning, understreker vi at de lokale og regionale uttrykkene gir oss tilgang til hva religion blir levd ut som og opplevd som på en annen måte enn om vi hadde valgt å studere «stedløse» religiøse fenomener.
De ulike forskerne som har skrevet bidragene i denne boka, har alle Rogaland som sitt tilholdssted og har institusjonell tilknytning til Universitetet i Stavanger, Misjonshøgskolen i Stavanger, Stavanger Universitetssjukehus og Stavanger bispedømme. Denne rammen er imidlertid ikke ment å skulle fiksere religiøs praksis og uttrykk i Rogaland som noe særegent regionalt, forstått som regionsforskning. Religion slik vi forstår det, alltid vil være lokalisert, «lokal» eller «regional». Et lokalt fokus vil komplettere og kanskje stundom utfordre og komplisere større, generaliserende fortellinger om og fra religionene. Forskerne er hjemmehørende i ulike fag som historie, teologi, antropologi og religionsvitenskap. Dette betyr også at en kulturanalytisk tilnærming til religion vil være ulikt vektlagt i bidragene, og der for eksempel kirkelig forankrede forfattere i større grad har et innenfra-perspektiv. Et mangfold i tilnærminger mener vi reflekterer den levende «religionssituasjonen» vi ønsker å belyse.