Når en lege og en tegnekunstner nerder sammen…
blir resultatet en bok om alt det rare kroppen burde hatt smartere løsninger på!
Er det ikke på tide at vi mennesker blir født uten blindtarm? Hva skal vi med halebeinet, som folk bare husker på når de faller på det? Og hvorfor henger pungen egentlig så forferdelig utsatt til?
Disse og en drøss andre rare greier som evolusjonen kunne skapt bedre løsninger på er samlet i den helt ferske boken Blind tarm og en smultring til besvær – om kroppens små og store rariteter. En bok om medisinske kuriosa hvor lege Morten Munkvik og kunstner og komponist Jon Andreas Håtun nerder sammen rundt kroppsfunksjoner og kroppsdeler.
Drøvel til besvær
– Hvorfor ville du skrive om dette, Munkvik? En bok hvor du spør om Homo sapiens egentlig er en Homo imperfectus?
– Jeg har i mange år tenkt på det rare med at vi har alle disse kroppsdelene som det virker som vi ikke trenger. Evolusjonen er jo så snedig og lager fantastiske løsninger på alle mulige utfordringer som jordkloden på et eller annet vis eksponerer et vesen for, forklarer Munkvik fra stolen på legekontoret i Stavanger, og fortsetter:
– Og så skal vi sitte som mennesker med flere tenner enn det er plass til i kjeven, eller en propp i spiserøret som gjør at det kan bli vanskelig å få mat ned. Det virker som det er en del ting som burde vært løst annerledes.
– Åh, drøvelen, ingen snakker om drøvelen! La oss sette et forstørrelsesglass på disse corny funksjonene og organene som folk overser i det daglige, sier Jon Andreas Håtun på telefon fra hovedstaden.
For var det et menneske i verden fastlegen i vestlandsbyen ville ha med på bokprosjektet, så var det Håtun, som han kjenner way back from året på Romerike Folkehøgskole hvor de gikk sammen som nittenåringer.
Evolusjonens ironi
– Det her høres kanskje litt nerdete ut, og det er akkurat det det er. Sånn som blindtarmen, dens eneste funksjon er å bli betent, ellers er den helt meningsløs i kroppen! Det synes jeg er fascinerende, sier Håtun, som ble lokket med av Munkvik.
Nerdingen trigget tegnelysten. Her kunne Håtun få løfte frem kroppens glemte organer.
– Evolusjonens ironi var et tema vi var innom. At kroppen er litt tåpelig. Det var først da vi begynte å gå inn i detaljene på forskjellige organer, og Morten kom med sin legespesifikke kunnskap, som jeg ikke hadde kjennskap til, at jeg begynte å få bilder i hodet. Det handlet mest om at jeg ble inspirert av samtalene vi hadde.
Dette synes han er spennende; å gå inn i detaljer som ikke nødvendigvis er nødvendige.
– Når alle vet alt i verden, (tror man …), hvorfor ikke da nerde? Studere nøye det man ellers egentlig bare overser – det synes jeg er fint med denne boken.
Slik får Jon Andreas Håtun frem testiklenes sårbare plassering på menneskekroppen. Foto: Justyna Stachon, Impress Publisering
Lampe med baller
Håtun understreker at han vanligvis jobber helt fritt.
– Og det skjønte og respekterte Morten. Jeg har tatt tak i noen av hans utgangspunktideer, og bygd videre på dem.
Han liker å tegne det som pusher grenser på en eller annen måte.
– Hvis du har prøvd å google tonsil eller blindtarm, så er det veldig ekkelt. Og prostata! Hvordan tegne disse tingene? undrer Håtun, og fortsetter:
– Det skal sies at jeg liker å utforske gjennom tegning. Utforske det man ellers ikke utforsker. Hvorfor bare tegne ting som er pent? Jeg liker å tegne ting som i utgangspunktet gjerne er litt ubehagelig – eller stygt.
Han forklarer at han foretrekker å tegne virkeligheten som den er. Og så finne på noe, eller legge til et tilleggselement av improvisert fantasi.
– Når det gjelder testiklene, så er de tegnet som to baller som henger ut av en lampeskjerm, for å symbolisere testiklenes sårbare plassering på menneskekroppen. De er overeksponert.
Den tegningen hadde han tegnet mange år i forveien, i en helt annen sammenheng, uten å bruke den til noe.
– Og plutselig gravde jeg i mitt mentale arkiv og hentet frem en gammel idé. Nå får den endelig sin plass!
Hva er dette for noe?
Munkvik ønsker at boken skal vekke en «hva er dette for noe-følelse», og det gjenspeiles også i tittelen. Dette er en faktabok om medisinske kuriosa. Samtidig er det en fortelling av ikke-faglig karakter.
– Teksten i denne boken sier mer om hva som foregår inni hodet mitt. Jeg utleverer meg selv litt mer her. Sier mer om hvem jeg er enn i andre bøker, og det kan jo være litt skummelt, innrømmer legen.
– Underveis kommer det noen råd også. Du skriver «stol aldri på en mann som sier han kan hoppe av i svingen», og du nevner en refleks som damer ikke bør teste ut på første date …
– Joda, det er nok noen råd i boken. Det kommer helt naturlig, jeg må liksom gi et råd, da. Det ligger dypt i meg, selv om jeg prøver å holde det tilbake i denne boken, og heller skrive mer slik at folk selv kommer på ideene.
Lege Morten Munkvik følger spent med på trykkstart! Foto: Justyna Stachon, Impress Publisering
Tilgjengeliggjøre naturvitenskap
Munkvik har alltid latt seg fascinere av naturvitenskap. I flere podcastepisoder av «Radiolegen» har han ytret irritasjon over mye av det tullete og unødvendige med kroppen. Og en gang ble han oppfordret til å samle alt, til én sending.
– Så gikk det noen år før jeg skrev jeg en kåseritekst av den listen. I fjor sendte jeg kåseriet til redaktøren i forlaget. Og boken, det endelige produktet, er skapt sammen med Jon.
– Det har vært en givende å jobbe sammen med både Morten og forlaget, fordi boken sin egen identitet har vokst frem gjennom denne prosessen, legger Håtun til, og fortsetter i ærlig stil:
– Det tok meg et halvt år før jeg takket ja, men da jeg gjorde det ble det en givende prosess hvor jeg føler at tekstene til Morten har inspirert meg veldig.
For Munkvik var det viktig å lage en lettlest og overkommelig bok for folk som kanskje ikke leser så mye naturvitenskapelig litteratur. Tilgjengeliggjøre stoffet for hvermansen.
Se for deg at legen din forteller deg at du må fjerne galleblæren. Hvordan reagerer du? For all del, ikke få panikk. Det er faktisk ikke alvorlig, for de fleste, å få den fjernet, ifølge Munkvik.
– Folk blir jo engstelige når vi sier at den må vi bare få bort. De spør «Trenger jeg ikke den?» Nei, den må du faktisk ikke ha. Vanligvis går det helt greit å fjerne galleblæren, sier Munkvik, men drar han bittelitt på det?
– Ikke alltid, men nesten alltid, ja, sier han med et lurt smil.
Springbrett til diskusjoner
Teksten har forandret seg i prosessen. Det Munkvik først startet opp med, har funnet en helt annen form.
– Etter innspill har jeg brukt mye tid på å endre teksten fra å være et kåseri i muntlig stil, til å bygge ut med mer naturvitenskap og fakta, for å gjøre teksten mer seriøs. Det har blitt en helt annen bok enn det tanken min var opprinnelig, forklarer Munkvik.
Mer seriøs, men samtidig også en underholdende samtalestarter.
– Og illustrasjonene lager rom for samtaler i seg selv. Det er så mye i dem som har inspirasjon fra teksten – uten at de er teksten. De kan brukes som springbrett til alle mulige slags diskusjoner, sier Munkvik.
– Det har vært interessant arbeid mot å lage noe som er blitt ett, selv om dette er to ting: både tekst og tegning. Og jeg er veldig fornøyd med resultatet, det har blitt enhetlig, kjenner jeg! konkluderer Håtun.
Jon Andreas Håtun
(f. 29.7.1973) jobber både med bilde, tekst og lyd. I løpet av sitt kunsteriske virke har han holdt et titalls visuelle utstillinger, designet og utgitt musikkalbum, drevet flere band og orkestre, holdt konserter i Norge og Europa, utgitt bok, publisert kortfilm og produsert innhold for fjernsyn og radio. Han underviser også som høyskolerektor i visuell kommunikasjon.
Morten Munkvik
(f. 2.8.1973) er utdannet lege fra Universitetet i Oslo, har doktorgrad på skjelettmuskelfunksjon og hjertesvikt, er spesialist i allmennmedisin og autorisert idrettslege. Munkvik har tidligere skrevet boken Sånn tenker fastlegen din og flere medisinske lærebøker. Han er også kjent fra ulike podcaster, blant annet «Radiolegen» i NRK og «KVALLM». Som ambassadør for fastlegefaget har han skrevet flere debattinnlegg og kronikker i dagspressen og laget tegneseriestripen «Fargegata Legesenter» som er gjengitt i flere tidsskrift. I 2020 ble han tildelt Løvetannprisen av Legeforeningen for sin helhetlige innsats for allmennlegefaget.