Veien hjemover går fremover

I Randi Tytingvågs kontor henger det en plakat: «Old ways won’t open new doors», står det på den. – Jeg er stolt av å ha gjort noe nytt og åpnet nye dører, sier Randi, som er aktuell med både nytt album og ny bok. Nå venter turnéstart i Kulturkirken Jakob i Oslo, og konserter med Randi Tytingvåg Trio i Norge og Tyskland utover høsten.

Tekst: Sigmund Jensen, Impress. Foto: Marie von Krogh.

Men det sto ikke skrevet i stjernene at det var sånn det skulle gå. For tre år siden ble det oppdaget en godartet svulst som trykket på hørsels- og balansenerven og satte hele musikerkarrieren til Randi Tytingvåg i fare. «Jeg følte at store deler av livsinnholdet mitt var truet», skriver hun i boken.

Pandemi og kirurgi
– Det var en eksistensiell krise, forteller Randi. – Det er musiker jeg er, det er det jeg har utdannet meg til, det er det jeg driver med. Så om jeg hadde mistet det, hvem er jeg da? spør hun. – Jeg er ikke av dem som tenker det er en mening med alt som skjer, at du liksom skal komme styrket ut på den andre siden, sånne floskler synes jeg bare er provoserende.

Det var midt i koronapandemien, Randi skulle opereres på Haukeland i Bergen, og hennes mor lå alvorlig kreftsyk på Stavanger universitetssjukehus. Det var strenge restriksjoner for besøk, hun fikk ikke ha noen med seg i de forberedende møtene, og kunne ikke få besøk etter operasjonen. Hun beskriver den tiden som «en unntakstilstand».

Randi Tytingvåg: Sanger og låtskriver fra Stavanger.Kjent for sin varme, distinkte stemme og formidling i særklasse. Dannet Randi Tytingvåg Trio sammen med Dag Vagle og Erlend E. Aasland. Har skapt et unikt uttrykk inspirert av folk, jazz og visesjangeren. Skriver sanglyrikken i nært samarbeid med Helge Torvund.

Helge Torvund: Poet, forfatter, psykolog fra Jæren. Har utgitt mer enn 20 diktsamlinger, essays og flere barnebøker. Diktene begeistrer og beveger en stor leserskare og et samlet kritikerkorps. Torvund har mottatt en rekke priser, bl.a. Dobloug-prisen fra Svenska Akademien. I senere år har sanglyrikk blitt en stadig større del av forfatterskapet

Før operasjonen hørte hun på Knut Reiersrud og Sam McClain, en gammel spiritual med tekstlinjen: «I don’t believe He brought me this far to leave me». Mens hun gradvis kom til seg selv på oppvåkningen var det denne hun sang på. Det må ha gjort inntrykk, for en av sykepleierne kom bort til henne og sa, på kav bergensk: «Ja, nå har du trøstet mange allerede!» Og da kirurgen ikke så lenge etter kom med et stort smil om munnen, skjønte Randi at dette hadde gått som det skulle.

Nært og personlig
Randi Tytingvåg forteller rolig, reflektert og avklart. Hun tenker seg om før hun snakker, veier ordene. – Det er mulig å skape noe meningsfullt ut av det som i seg selv er uten mening. Det er det som er drivkraften min. Jeg bruker min egen erfaring, deler fra hjerte til hjerte, så å si. Albumet heter «Hjem», boken «Hjemover». – Musikken kom først, men boken skildrer på en måte prosessen, det som ligger bak sangene. Albumet er resultatet av den veien jeg har gått, forteller hun.

Det har blitt nært og personlig. Randi Tytingvåg deler tanker og refleksjoner hun har gjort seg i sykdoms- og rekonvalesensperioden. Om barna, som var så små at de ikke riktig forsto. Og ektemannen, som hun beskriver som «en bautaskikkelse i livet mitt, med en trygg tilstedeværelse». Og om moren, som overlevde kreften, men som etterpå fikk lite oppfølging og hjelp til veien videre.

Å komme hjem
Trusselen mot livsinnholdet ble etter hvert katalysatoren for albumet «Hjem» og boken «Hjemover». – Det å komme hjem handler om å våge å lytte mer innover i den støyens tid vi lever i; å følge sin egen rytme og smak, finne sin egen måte å bevege seg i verden på.

«La kroppen ver takten!» heter det i boken. – Det er en av mine favorittsetninger, smiler hun. – Hva tåler jeg? Hva er bra for meg? Det er ikke nødvendigvis med høyt turtall du kommer nærmest deg selv. «Det føltes som å lande i sin egen kropp», skriver Randi, og forteller om hvordan pusten og meditative pusteteknikker viste vei. – Jeg tenker på det som å komme til seg selv, hjem til meg selv, til den jeg er nå. Og veien hjemover går alltid fremover.

Samarbeid med Helge Torvund
Tekstene har blitt til i nært samarbeid med poeten og psykologen Helge Torvund fra Jæren, som Randi omtaler som «en velsignelse i livet mitt». Måten det kom i stand på virker nesten tilfeldig. En morgen i 2018 hadde Helge Torvund lagt ut diktet «Lyset du treng finst» på Facebooksiden sin. Det traff Randi så kontant den morgenen at hun straks og intuitivt skrev og takket poeten for at han delte dette og gjorde dagen hennes litt bedre.

Etter kanskje fem minutter tikket det inn en melding i Messenger: «Skal du ikkje skriva ein sang på dette?» Randi vegret seg, hun skrev helst på engelsk, forklarte hun. Men så sa Helge at han hadde skrevet diktet på engelsk først, til en kunstutstilling i 2008. Da skrev hun en linje til ham. Og han skrev neste linje. Og så ble de sittende sånn og spille verselinjer med hverandre, og før de visste ordet av det hadde de to vers.

– Vi har en «genuin flyt», som Helge sier, og det føles bare veldig rett, sier Randi. – Jeg har aldri opplevd en sånn måte å samarbeide på. Helge er utrolig inspirerende å være rundt, han har en begeistring som smitter.

Blandingsregnskap
Nå venter turné med Dag S. Vagle og Erlend E. Aasland i Randi Tytingvåg Trio, som faktisk delvis er Per Fugellis «skyld». Etter å ha mistet en gutt halvveis i svangerskapet ble Randi så fascinert av Fugellis bok, «Døden, skal vi danse?», at hun bestemte seg for å lage en EP. Slik begynte samarbeidet med Dag og Erlend i 2013. Per ble med i studio og leste selv sekvenser fra boken, til Knut Reiersruds gitarunderlag.

– Da var Per alvorlig syk, så det var ganske sterkt, forteller Randi. – Det var en fredag han leste inn teksten, og tirsdagen etter skulle han operere bort noen svulster på Radiumhospitalet. Han døde i september 2017.

Når Randi blir bedt om å oppsummere boken med tre ord, sier hun «oppriktig», fordi hun oppriktig prøver å dele noe som betyr noe; «lys», fordi det går igjen i alt det hun og Helge Torvund skriver; og «blandingsregnskap» etter nettopp Per Fugelli, fordi livet ikke er enten–eller, men både–og.

Det er bra for deg!
I Tyskland venter et stort og trofast publikum. De gleder seg særlig til å spille sangen «Kroppens teater», som de har fått oversatt til tysk. Tyskland minner også Randi på at hun har en familie som heier på henne. Da de kom hjem fra en spillejobb en helg i Tyskland rett etter koronaen, satt hennes eldste datter ved frokostbordet på mandag, smilte lurt og studerte sin mor. Randi spurte datteren om det var noe hun tenkte på eller ville si, og fikk da til svar:

– Nei, jeg tenker på at du kanskje bør gjøre dette litt oftere, mamma. Jeg ser at det er bra for deg!