Konkret, visuelt og lettfattelig om ADHD

– Jeg tror det er mange barn som har dratt hjem fra BUP med en ADHD-diagnose uten egentlig å vite godt nok hva ADHD er, sier Bente Knutsen, som har utviklet et opplæringsprogram om diagnosen.

av Samina Bruket

Hun er spesialist i klinisk pedagogikk og har utarbeidet et psykoedukasjonsprogram som behandlere nå kan ta i bruk for å gi barn og unge en grundig opplæring i sin ADHD-diagnose.

Det hele begynte da hun skrev masteroppgave om temaet behandling og oppfølging av personer med ADHD.

– I det arbeidet fant jeg at psykoedukasjon var fremmet fra Helsedirektoratets side som en viktig del av oppfølgingen av personer med ADHD – og at dette burde være første steg i behandlingen etter satt diagnose, forklarer Bente Knutsen.

Psykoedukasjon er en behandlingsform hvor personen og pårørende får lære om egen diagnose. Knutsen fikk raskt erfare at det ikke var en selvfølge i praksis, for samtidig som masteroppgaven var i boks begynte hun å jobbe som behandler i BUP:

– Jeg oppdaget fort at psykoedukasjonen som vi ga til barn og unge var veldig ulik. Både i forhold til om det ble gitt i det hele tatt, og med tanke på omfanget og innholdet i den psykoedukasjonen som ble gitt. Det ble veldig opp til hver enkelt behandler, fordi man måtte lage sitt eget opplegg!

Manglet et felles verktøy

Knutsen begynte å spørre rundt og fikk støtte fra flere behandlere, både i egen klinikk og ellers i landet, om at det manglet gode verktøy til bruk i psykoedukasjon med barn og unge med ADHD.

– Som ny behandler i BUP opplevde jeg det som uhensiktsmessig at hver enkelt behandler måtte lage sitt eget materiell til bruk i psykoedukasjon. Derfor fremmet jeg et forslag til fagenheten ved BUP St. Olavs hospital om at det burde bli utviklet et felles verktøy til dette formålet.

Fagenheten tente på ideen allerede på første møte, og Knutsen fikk raskt prosjektmidler fra både St. Olavs og Regionalt fagmiljø Midt-Norge.

– De har vært bidragsytere både med ressurser og med ressurspersoner som har vært til god hjelp underveis i prosessen. I tillegg har jeg fått faglige innspill fra – og hatt gode drøftinger med – ADHD Norge, takker Knutsen.

Visuelt og barnevennlig

Utviklingen av opplæringsprogrammet begynte med å samle og sortere teorien i ulike tema. Det var viktig å organisere hva som skal formidles i samtalene, forklarer Knutsen. Hva barn og ungdom bør vite noe om, for å forstå diagnosen sin og seg selv på en best mulig måte.

Målet ble å lage noe som gir grundig opplæring i diagnosen på en konkret, visuell og lettfattelig måte.

– Da jeg som fersk behandler skulle gi psykoedukasjon om ADHD, lette jeg etter illustrasjoner som kunne brukes i samtaler med barn, men det var vanskelig å finne noe passende. Det ble derfor viktig for meg å få med gode illustrasjoner i dette programmet, ja – lage noe mer barnevennlig. Kanskje ble jeg ekstra opptatt av dette på grunn av min pedagogiske bakgrunn.

Hun ville skape noe som fanget oppmerksomheten til barn og ungdom, og tenkte at noen figurer å fokusere på og relatere til kunne gjøre informasjonen mer interessant enn kun tekst.

– De tre figurene Krible, Kjapp og Kaos kom opp som en idé, de symboliserer hyperaktivitet, impulsivitet og oppmerksomhet, som betegnes som kjernevanskene innenfor ADHD.

Trioen har blitt gjennomgangsfigurer i opplæringsprogrammet Kort & Godt om ADHD – Opplæring for barn og ungdom, som nå er tilgjengelig over hele landet.

En flipover-bok

Verktøyet er utformet som en flipover-bok som settes på bordet mellom barnet/ungdommen og behandleren. Slik har behandler god oversikt over informasjonen som skal formidles – og på sidene vendt mot den unge er det illustrasjoner som gir visuell støtte.

– Dette har blitt et strukturert opplæringsprogram som skal bidra til at vi gir mest mulig lik informasjon og opplæring, slik at vi får et mest mulig likeverdig tilbud i BUP, sier Knutsen.

Men tilpassing fra behandler vil uansett være nødvendig, understreker hun:

– Opplæringsprogrammet kan brukes med barn og unge fra ca. 6 til 18 år, og da er det selvfølgelig ulikt hvilken informasjon som bør gis, og hvordan denne bør formidles. Behandlere må på best mulig måte tilpasse dette etter blant annet alder, kognitiv funksjon og oppmerksomhetspenn.  

Hovedinnholdet på støttearkene til behandler er grunnleggende informasjon til alle. I tillegg er det satt av plass på sidene til noe tilleggsinformasjon for ungdom.

Gruble og reflektere

– For å få en mer individuell tilpasning av opplæringen har vi også lagt inn grubleoppgaver underveis i boken. Målet med dette er å få frem tanker, følelser og erfaringer som barnet selv har, som gjør at samtalene med barnet blir mer personlige.

I tillegg er et velkomstbrev og syv aktivitetsark del av opplæringsprogrammet. Behandler kan velge å bruke ett, noen eller alle aktivitetsarkene for å gi persontilpasset og individualisert opplæring.

Innholdet og mulighetene i opplæringsprogrammet Kort & Godt om ADHD skal legge til rette for refleksjon rundt eget liv. Og ikke bare rundt det vanskelige, det man ikke får til:

– Det er klart at når man får en diagnose så er det fordi at man har en del vansker og utfordringer som man trenger ekstra hjelp med. Men mange opplever faktisk også en del positive ting de kan dra ut av å ha en ADHD-diagnose. Og det å reflektere rundt dette tenker vi er en viktig del av opplæringen, poengterer Bente Knutsen.